Kven les den mest interessante, spennande, morosame, utviklande og ikkje minst gode romanen? Kva tankar gjer de dykk om den romanen de les?
Her skal de legge inn kommentarar til mitt innlegg og fortelje om romanen de les, eller om tankar de får når de les, som på ein eller annan måte har samanheng med innhaldet i romanen. De treng ikkje ha lese romanen ferdig for å skrive kommentarar - gjer det gjerne undervegs - opptil fleire gonger! De skal sjølvsagt skrive på nynorsk, men ingen kjem til å rette språket, og det vil ikkje bli gitt karakterar eller kommentarar på det språklege i innlegga dykkar. Derimot kjem eg til å merke meg kven det er som skriv og kva innhald det er i innlegga. Og det er lov å kommentera andre sine innlegg.
Hiv dykk på - det er ingen grunn til å vente!
torsdag 26. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett"Flytande Bjørn" av Frode Grytten er utan tvil den mest spennande og interessante romanen.
SvarSlettBoka er ein kriminalroman.
Ho begynner rett på sak, med hovudpersonen som er midt i arbeidet med drapet.
I boka blir det oppgjeve informasjon om både kor og når handlinga finn sted. Visse stadsnamn og spesielle hendingar blir nemnt. Ved å søkje opp desse hendingane, finnar ein fort ut både kor og når romanen er sette til. Det gjer det litt meir spennande å lese boka hvis ein veit kor og når ho handlinga finner stad.
Denne boka anbefales å lese.
Anette Drange: Eg les boka passe hard, passe mjuk. Til nå har eg lest 6 kapitler. Dei hanldar kort om dette:
SvarSlett1: akkurat denne dagen: Han er inni ein draum, draumen handlar om at ei jente kjem ut av ein lastebil og ser på han, smiler til han som om det er noko ho vil.
2: Det blir for dumt å seie det: Guten gjekk i niandeklasse og når han stod opp av senga synast han det var flaut å seie det, han er forelska. Han mente at føtene skulle følgje den lagnaden som var peika ut for dei, ikkje av han, men av noko større, det kunne for hans del gjerne vere Gud. En sånn Gud som gjer at alt skjer av seg sjølv når det skal.
3: Elise: Ho i draumen er Elise, som sat på pulten framfør han, det var ho han var forelska i.
4: Å være en absolutt ukul person: Guten var en absolutt ukul person. Han har aldri med seg pornoblad på skulen, han drakk aldri heimbrent bakom nova på Idrettshuset.
5: Å ikkje ha kallenamn: Han var ingenting, han hadde rett og slett ikkje draget. Ein ukul person som han er sjølvsagt hovedstups og latterleg forelska heile tida, i henne som sitter på pulten framfor.
6:Klassetur til Mælestranda: Det var den dagen då alt skulle skje. På denne turen.
Eg gleder meg til å lese vidare :-)
Kan du seie kvifor du gleder deg til å lese vidare, Annette?
SvarSlettEirik Jerstad
SvarSlettRomanen eg les er ''Alltid fleire dagar.'' Han er skreve av Ragnar Hovland.
Romanen er delt inn i mange små kapitla. Forfattaren skriv på ein litt rar og uvandt måte. Kapitla kan variere veldig i innhaldet, historia hoppar ofte frå ein ting til noko heilt anna. Det er noko av det som gjer denne romanen bra og morosam å lese. Det tar litt tid før ein venner seg til det, men etter kvart går det heilt fint.
Historia byrjar ein gong på starten av 1960 årane. Vi blir kjent med eg-personen som bur på ein gard samen med faren sin eit stykke utanfor Bergen. Kameraten han sin Miki, og bur i bygda, det gjer den sjuke jenta (ei jente som alltid er sjuk) og Lilly (som kan og veit alt) også. Litt seinare møter eg-personen Silver, som flyttar til bygda. Silver er røyker og bannar; han er kul. Seinare kommer Bell inn i historia. Etter kvart blir han også med i vennegjengen. Bell og Sivert er nesten litt småkriminelle og drar dei to andre med.
Dei fire bestemmer seg for å reise ut av bygda for å studere på realskule. Den eine meir usikker enn den andre.
Dette er så langt eg har lest. Eg synes det er ein bra roman så langt.
Eirik Jerstad
SvarSlettRomanen eg les er ''Alltid fleire dagar.'' Han er skreve av Ragnar Hovland.
Romanen er delt inn i mange små kapitla. Forfattaren skriv på ein litt rar og uvandt måte. Kapitla kan variere veldig i innhaldet, historia hoppar ofte frå ein ting til noko heilt anna. Det er noko av det som gjer denne romanen bra og morosam å lese. Det tar litt tid før ein venner seg til det, men etter kvart går det heilt fint.
Historia byrjar ein gong på starten av 1960 årane. Vi blir kjent med eg-personen som bur på ein gard samen med faren sin eit stykke utanfor Bergen. Kameraten han sin Miki, og bur i bygda, det gjer den sjuke jenta (ei jente som alltid er sjuk) og Lilly (som kan og veit alt) også. Litt seinare møter eg-personen Silver, som flyttar til bygda. Silver er røyker og bannar; han er kul. Seinare kommer Bell inn i historia. Etter kvart blir han også med i vennegjengen. Bell og Sivert er nesten litt småkriminelle og drar dei to andre med.
Dei fire bestemmer seg for å reise ut av bygda for å studere på realskule. Den eine meir usikker enn den andre.
Dette er så langt eg har lest. Eg synes det er ein bra roman så langt.
Therese Bjerland:
SvarSlettEg les romanen ”Død mann i boks” frå forfattaren Kolbjørn Hauge.
Det er en kriminalroman eg les og overskrifta forfattaren har valt gir oss eit hint om at eit mord kommar til å hende. Romanen har ein veldig lang innleiing og eg har enda ikkje komme til det store mysteriet.
Til nå har eg blitt kjent med fleire personar og fått informasjon om deira liv. Noen av personane vi møter er gardeigaren Reinert Smedal og dottera Gudrun. Faren driv bl.a. ein campingplass, men han sel også egg til naboar og forbipasserande. Forfattaren har ikkje pekt ut noen hovudpersonar enda, men det er nok ikkje lenge til.
Eg synes romanen er bra til nå, men han blir nok enda betre når eg kjem lengre ut i romanen og handlinga.
Line K. Nygård
SvarSlettEg les romanen "Skråninga" av Carl F. Tiller
Dette er ein sterk roman som skildrar det vanskelege livet som kan innehalde blant anna mykje alkohol og anna hverdagslege problem. Eg har ikkje fått lest så mykje til no, men det eg har lest har vore interresant. Eg synes dette er ei bra bok til nå og han blir nok bare betre og betre når eg kjem virare i han.
Tormod Skov-Skov
SvarSlettEg les romanen Eit vinter eventyr av Jan Roar
Leikvoll
Handlinga går føre seg i ein arbeidsleir. Eg-personen i boka er ein arbeidar som jobber for den såkalla "oppsynsmannen". Han så ei kvinne som kom inn i leiren, ho hadde eit barn med seg. Eg-personen tok dette barnet med seg inn på rommet sitt og gjemmer han der. Han deler rom med Hans som er en maskulin og sterk mann som prøvar å gjere kva som må til for å bli ein av leierane i leiren. Eg-personen er forelsket i Hans og han drøymer seg hele tiden vekk fra det grufulle stedet han er, til eit kvitt hus kor berre han og Hans koser seg saman aleine.
Hugo Wallenburg
SvarSlettEg les romanen "Varselet" av Magnhild Bruheim
Romanen handlar om eit spøkelse som visstnok heimsøkjer bygda, og familien som blir hardest ramma av dette. Rundbrennarbroren til mora i familien får trusselbrev i posten, og lensmannen finn "Langfyrkje"-kostymet i boden hans. Ikkje lenge etter blir han funnen død på fjellet. Dette sett i gang en valdsom etterforskning.
Eg har ikkje kome så veldig langt i romanen til no, men eg gledar meg til å lese vidare. Krim-delen av romanen har nettopp begynt, og eg har allereie blitt fanga!
Christer André Rørvik
SvarSlettEg les romanen "Hotell Tordenskjold" av Idar Lind. Det er ein kriminalroman, som handlar om to drap i Trondheim.
Det Byrjar med at vi blir kjent med Antonio Steen, ein resepsjonsvakt på Hotell Tordenskjold, og kriminalpoliti ansatt Axel Breheim. Axel byrjar å fortelle om eit drap som ikkje blir tatt i betraktning av politiet, på grunn av Den amerikanske forsvarsministerens besøk. Senere blir han drept og Antonio er vitne, og politiets einaste mistenkt.
Eg har ikkje lest mykje i boka, men den har vunnet premier, og skal være veldig bra. Jeg gleder meg!
Det eg holder på med på fritida mi no er å lese. Eg les og les og les, og les litt til(ikkje berre i "Oldemor ligg i frysen. Blip.", men også andre bøker). Men drivkraften kommer frå den jetmotoren av ein bok: "Oldemor ligg i frysen. Blip.", som skrevet av den meisterlege Hans Sande.
SvarSlettBoka handlar ikkje som eg trudde eit drap på ei oldemor, men det stikk motsatte: Oldemora kjem til live igjen. Ho valte å frysa seg ned i år 2038, og skulle stå opp igjen etter 100 år i frysen.
I år 2138 ventar det ein liten gut på oldemor. Han gleder seg til at oldemor skal spela sin eigen sang: "Vårslåtten", på fela si.
Når oldemor vaknar stiller ho mange spørsmål på det gamle språket. Guten som er den siste gjenlevande i slekta til oldemor får ikkje lov å svare på alle spørsmåla. Eg har enda ikkje funnet ut kvifor.
Det finst mange typar forskjellige robotar som kan gjere forskjellige ting. Nogen kallast "kvekkare" og gjer tjenestar for folk. Som å hente mat eller pusse dørhåndtak.
Men i framtida er det ikkje vanleg att folk møter kverandre. Alle sitter bare inne i sitt i eget hus heilt aleie. De kan simulere kva som helst med lommeregnaren sin. Og guten liker ikkje å gå med bestmor, når de kan simulere ting inne. Men bestemor vil besøke nogen og dei går inn til Essof Noj. Han sitter for seg sjølv og skriver med ein ekte blyant på papir. Guten hadde aldri sett ein ekte blyant før. Essof Noj er ikkje veldig glad for besøket av oldemor som spør spørsmål heile tida. Plutselig faller oldemor, og slutter å puste. Så trykker guten raskt på ein knapp og det kjem robotar og redder henne.
På sjukhuset har oldemor fått ein ny lever, og er like fin igjen. Men så vil bestemor danse, guten har aldri dansa på ordentlig bare i simulatoren.
Lengre enn dette har eg desverre ikkje komme, og eg lurar på om oldemor verkleg har det så mykje betre i den "nye" verda.
-Leif
Eg les romanen "Utanfor sesongen" av Ragnar Hovland. Det er den same forfattaren Eirik har på si bok.
SvarSlettBoka er ein kriminalroman der handlinga skjer i Bergen. Om ein er kjend i Bergen er det morsam å lese boka. Boka er stykkje opp i fleire små kapitel, noe eg synast er veldig greit. Det gjer det lettare å lese og man treng ikkje lese i ein evæleg for å komme til neste kapitel : )
Ida
Eg les romanen ¨Englefjes¨ av Ingelin Røssland.
SvarSlettEg har ikkje lest mykje i ho enno, men til no har han vore bra. har ikkje kommet ordenleg inn i handlingen.
Romanen handlar om 17 åringen Engel som har fått seg sommarjobb som jornalist i den lokale avisen. Da er ut i får denne jobben da heile startar, den eine dagen på da ho skulle intervjue en lokal miljoner som driv med tilsynelatande lovleg bygging at Engel oppdager at hytta hans er bygd midt i ei strengt regulert strandsone like vet eit fuglereservat og et sårbart naturområde.
Som sakt har eg ikkje kommet så langt i romanen, men eg anar at sjølvaste Engel kommer til å prøve og endre dette.
Mathias
Innlegg av Kaia Jarlsby
SvarSlettEg les boka ”Siss og Unn” skreve av Inger Bråtveit.
Sjølv om eg ikkje har komme noko langt i boka, har eg fått med meg mykje.
Siss og Unn er to jenter som bor i ei bygd, eg reknar med at dei er om lag like gamle som meg.
Unn bor aleine saman med mora, Mummy Big. Faren til Unn drog plutselig frå dei for ei tid tilbake, etter et 20 års ekteskap med Mummy Big. Mummy Big ventar og ventar på hans heimkomst, sjølv om ho innerst inne veit at han ikkje vil dukke opp.
Siss bur med begge foreldra sine. Faren jobbar dag og natt på Statskrafts hovudkontor, medan mora held seg heime. Ho brettar dukar, vaskar og tørke støv. For meg verkjer det som om det er faren som dominerar i heimen og at både Siss og mora har kapitulert når det kjem til eigne standpunkt og meiningar.
Boka tek for seg det faktum at ikkje alt er som det ser ut som på utsida, noko som visas i den fyrste setninga i boka: ”Det var den tida på året då snøen legg seg over alle vegar, bygder og kvart eit hus ser likt ut. I dette landskapet er det at dei to jentene Siss og Unn bur, kvar med sine mødrer, og for Siss sin del, også pappan.”
Skrivinga og symbolikken i boka assosierar eg med nyromantikken og Knut Hamsun. Forfattaren gjer nøye beskrivingar av hovudpersonane. Ein ser at kjensler som sakn, anger og kjærleik kan føre til mange handlingar ein må gruble på for å forstå. Dei små handlingane deira som kan verke så meiningslause, visar kven dei verkeleg er.
Boka er psykologisk, og ein må lese gjennom linjene for å verkeleg forstå korleis personane har det.
Boka er ikkje veldig lettlest, men ho er god.
Innlegg av Kaia Jarlsby
SvarSlettEg les boka ”Siss og Unn” skreve av Inger Bråtveit.
Sjølv om eg ikkje har komme noko langt i boka, har eg fått med meg mykje.
Siss og Unn er to jenter som bor i ei bygd, eg reknar med at dei er om lag like gamle som meg.
Unn bor aleine saman med mora, Mummy Big. Faren til Unn drog plutselig frå dei for ei tid tilbake, etter et 20 års ekteskap med Mummy Big. Mummy Big ventar og ventar på hans heimkomst, sjølv om ho innerst inne veit at han ikkje vil dukke opp.
Siss bur med begge foreldra sine. Faren jobbar dag og natt på Statskrafts hovudkontor, medan mora held seg heime. Ho brettar dukar, vaskar og tørke støv. For meg verkjer det som om det er faren som dominerar i heimen og at både Siss og mora har kapitulert når det kjem til eigne standpunkt og meiningar.
Boka tek for seg det faktum at ikkje alt er som det ser ut som på utsida, noko som visas i den fyrste setninga i boka: ”Det var den tida på året då snøen legg seg over alle vegar, bygder og kvart eit hus ser likt ut. I dette landskapet er det at dei to jentene Siss og Unn bur, kvar med sine mødrer, og for Siss sin del, også pappan.”
Skrivinga og symbolikken i boka assosierar eg med nyromantikken og Knut Hamsun. Forfattaren gjer nøye beskrivingar av hovudpersonane. Ein ser at kjensler som sakn, anger og kjærleik kan føre til mange handlingar ein må gruble på for å forstå. Dei små handlingane deira som kan verke så meiningslause, visar kven dei verkeleg er.
Boka er psykologisk, og ein må lese gjennom linjene for å verkeleg forstå korleis personane har det.
Boka er ikkje veldig lettlest, men ho er god.
Helene
SvarSlettEg har valt romanen ”Flytande bjørn” av Frode Grytten, som er ein kriminalroman.
Eg likar denne romanen veldig godt fordi han er spennande og setter lesaren rett inn i handlinga.
Romanen byrjar med ein skildring av hovudpersonen og vi finner ut at det har skjedd eit drap. Ved å les romanen får vi stadig meir og meir informasjon og innblikk i kva som har skjedd.
Eg har ikkje kome så langt i romanen enda, men eg gleder meg til å lese meir og finne ut kven den skyldige er.
Monica Ljosland
SvarSlettEg les kriminalromanen "Nattskrik" av Magnhild Bruheim. Forfattaren beskriv lite følelsar, stemningar og miljø noko som gjer at boka kunne ha vore enda meire spennandes.
Boka handlar om journalisten Tuva og hennar far Hans Velid, som er politiførstebetjent ved Gudbrandsdalen politidistrikt.
Tuva og Hans er på Sota Sæter for å sjå eit teaterstykke av ei gruppe studentar. Dagen etter premieren forsvinn ein av hovudpersonane i stykket, Line Spangen, og blir seinare funnen drepen i eit skogsområdet. Dermed blir både Tuva og Hans dratt inn i drapsetterforskinga.
Eg har lese halve boka og det har for lengst blitt spenannde. Eg trur til og med at eg skjønner kvem som har drepe Line Spangen, men siden bøker ofte lar oss tru noko anna enn det som virkeleg kommer til å skje, har eg lyst til å lese meir. Eg har lyst til å finne ut kvem som har drepe Line Spangen, og sjå om eg hadde rett eller ikkje.
Stian Bjørvik
SvarSlettEg har til nå bare lest eit par sider i boka mi, men eg har funne ut at boka mi, ”Vi har så korte armar - Tilstandsrapportar”, er heilt klart den mest spennande og interessante romanen som finnast. Romanen handlar jo tross alt om ”dei jentane som drikk rødvin og ler høgt”. Å lese er også noko som dei absolutt ikkje synast er kjedeleg.
Til nå har eg ikkje heilt skjønt kven dessa jentane frå Storskoddeheimen eigentleg er, ettersom alt eg veit om dem er at dei ”drikk rødvin og ler høgt”, spionerar på andre menneske og meinar at deira liv er mykje meir interessante enn nokon andre. Dei er også nok så opphengt i ”taparen” Ølgjer, som bere sit heime med sit interessante alkoholproblem og det flotte håravfallet som han så fint skryt av. Når skal han koste det opp tru?
Ølgjer og kjærasten hannes, Liv, er også for så vidt to merkelege personar. Øgjer sit som sagt heime å drikk, samlar på tomme raudvin og øl boksar, og henger opp lappar på døra si om håravfallet sit, mens Liv ligg naken på golvet i mange timar og ventar på at nokon ska komme heim.
Med min merkelege sans for humor, trur eg absolutt eg kan finne eit par gullkorn i denne boka, dermed gledar eg meg til å lese vidare. Eg håpar bare at det ikkje blir for sært for meg.
Andrea Søhagen
SvarSlettEg les boka "Død mann i boks" av Kolbjørn Hauge. Det er fleire sentrale personar i romanen, men de ein følgjar mest er Gudrun og far hennar Reinert Smedal, eit brødrepar og nokre politieterforskarar. Tidleg i romanen blir ein mann funne død på botnen av silotanken på Reinerts gard. Dette blir rekna som eit uhell, men når Reinert forsvinner for seinare å bli funne drepen og nedgrave i silotanken, må Kriposeterforskarar frå Oslo kome for å hjelpe det lokale lensmannkontoret.
Eg har last ca halvvegs i boka, men følar ikkje eg har kome noko nærmare løysinga på kven mordaren er. Eg har ein mistanke til ein av brødrane, men eg følar på meg at dette er ei bok med ein overraskande løysing. Så langt er boka bra og forfattaren har mange artige vendingar i språket. Boka er ikkje så spennande, men kanskje det kommer mot slutten.
June Flatelid
SvarSlettEg lesar triologien om Katriona Teresadotter, den første boka heiter sølvhesten, og den har eg lest ferdig. Den handlar om Kat som er ei jente på 12 år, ho bur med mor si og stefaren sin i moren sitt vertshus. Ho er ei veldig sta jente og det får ho opp i litt problema, ein dag kommer det ei dame på ein sølvhest til vertshuset. Ho tar utan lov å rir på sølvhesten, når ho kommer tilbake står eigaren av hesten og stefaren der, stefaren er rasande mens den mystiske ryttaren gir Kat ein sølv medaljong. Litt lenger ut i boka så sender mora Kat bort fordi hun er så sta og umulig og heile tida kranglar med stefaren sin. Ho blir sendt til ein plass der det er mange ungar som jobbar med å farge tøy osv, etter ei stund så rømmar ho, ho trives ikkje der i det hele tatt. På vegen møter ho på ein annen sølvryttar som heter Simon, ho reisar saman med han tilbake til vertshuset til si mor, der får ho løyve av mor si til å bli med Simon til Breda og få opplæring som sølvryttar sjølv. Det er den første boka, eg har lest litt av den andre også, den heter hermelinen og der får vi høyre om reisa til Breda og litt om dei første dagane der, og korleis timane er og vi får vite meir om det å være ein sølvryttar osv.
Eg syns det eg har lest til nå er bra, og det er spennande bøker og eg gleder meg til å les vidare, men språket er litt vanskelig til tider og det er litt vanskelig å sette seg inn i boka, men det er slik at eg har lyst å lese den neste i serien :)
Malin Thomassen
SvarSlettEg les romanen "Nød" av Are Kalvø.
Boka er veldig tykk, så eg føler at det tar ganske lang tid når eg leser. Han handlar om to bestekameratar som stal 2000 kroner frå dei svoltne ungane i Etiopia. Nå 20 år begynner dei å angre. Dei lagar ein konsert der adle inntektene går til barn i Afrika. Dei har også skreve ein song som heter "Africa can't wait", denne vil de at ein kompis og det lokale koret skal synge på konserten. Han trur dei bare tuller og begynner og le.
For å sei det sånn, så er eg ikkje ferdig enda, men eg forstår nå at det er ei veldig vanskeleg bok og lese og eg må nok lese nokre ting fleire gonger.
ANDREA KNUTSEN
SvarSlettEg les boka Nord og ned av Kolbjørn Hauge. Eg har ikkje kome så langt i ho sia eg bytta bok.
Men det eg har leist til no er veldig bra og boka fanga meg på første side.
Den startar med ein gut og ei jente som bryt seg inn i eit hus for å sjå på film i ro og fred, men så kjemme eigarane heim. Sjølv om jenta bare er 14 år begynner han eine mannen å ta på ho og dei seier at ho må kjemme tilbake i morgon med krabber på døra. Avsnittet sluttar her og i neste avsnitt er vi 4 månader fram i tid og politiet er innblanda. Eg ser fram til å lese vidare og gleder meg til å sjå kva som skjer.
Marie Rypestøl
SvarSlettEg les boka 1964 avRagnar Hovland
Eg har ikkje fått lest så mykje i boka mi enda, men boka handlar om ein familie på 5 som lever nettopp i år 1964. Lillebroren er ein utroleg intelligent gut, han begynte på skulen 1 år for tidleg og kan utroleg mykje. Søstera er 15 år og er ikkje heilt til stades . Ho sit for det meste oppe på rommet og høyrar musikk. Mora er som ein heilt vanleg mor, mens faren er ute å reiser med arbeidet. Han er nesten aldri heime. Ein gong då dei var på skulen, skulle den minste guten i familien hoppe frå ein sta der berre vaksne og eldre ungar hoppar. Han er berre 6 år, og årsaken til at han ville hoppe var for å få oppmerksomhet og ikkje berre være flink. Eg gleder meg til å lese meir om familien
Kristen Andre Hardang.
SvarSlettEg leser romanen "Sølvhesten" av Lene Kaaberbøl.
Eg likar boka utruleg bra, fordi eg trudde eg hadde tatt ein bok som bare handla om hestar. Det var det ikkje. Denne boka handler om ei vertshusdotter. Jenta heiter Katriona men alle kaller henne Kat. Ho er ei sta og livleg jente. Ho hatar stefaren sin og gjær alt ho kan for å irritere og plage han, så mora ser ingen anna løsning en å sende henne vekk. Dette liker Kat dorleg så ho rømmer. Ho møter ein Sølvryttar som forandrer livet hennar og det er så langt eg har komme. Denne boka er fyrste av triologien "Historia om Katriona Teresadotter". Eg liker denne boka på grunn av alderen forfatteren har valt. Det er i gammle dagar, med sverd og spyd. Eg vil annbefale alle å lese boka!
Skjalg Birkeland.
SvarSlettEg leser romanen "Stavanger trilogien" som består av tre bøker der av den boken eg leser heter "Hundedagane" som er den første av dei tre bøkane. Denne boka begynnar med at vi møter noen personar som sitter i ein sofa og pratar om masse forskjellige greiar. Disse folka snakker åpenbart om forskjellige kriminelle ting dei har gjort opp igjennom åra. Etter denne ikkje fult så interessane samtalen så hopper vi frem nokre dagar å treffer noken folk som heter Latussen, Aseren og Dollaren. Der Dollaren som nyleg har kommet ut av fengsel prøvar å overbevise Latussen og Aseren om å bli med på eit "kupp" i eit hus som skal holde på rundt 300000 seier Dollaren. Den einaste grunnen til at Aseren blir med på detta er fordi han har ei sjuk dotter som ligg på sjukehuset i Oslo, og han treng pengar for å komme seg å besøke henne. Lattussen gjør det bare fordi han har respekt for Dollaren og tror at han kan tjena nokre lett-tjena pengar på dette. Så hoppar vi enda nokre dager i boka og da er med samen med Lattussen og Aseren igjen og dei snakker om kvifor Dollaren vil gjer dette og kvifor han ein gong satt inne for narkosmugling. Eg likar boka utruleg godt, og anbefalar ho på det meste til alle saman.
Håkon Østerberg
SvarSlettEg har ikkje fått lest så mykje i boka, og har ikkje helt oppfatta handlinga enda. Eg har nettop begynt på ny jobb, og har derfor hatt veldeg mye å gjere.Eg skal begynne på boka nå, og kommer tilbake til fleire innleg:D
Ådne Ringvoll
SvarSlett”Vargvinter” av Kolbjørn Brekstad er ein veldig spennande roman. Han handlar om ungguten Rein Lodinsson, som saman med sin venn Eik Rannason, prøver å få familiegarden opp etter at røvarane angreip garden om sommaren. Boka byrjar med at Eik og Rein finn ei jente i ei båt. Ho frys frykteleg, og er skada, så Rein og Eik drar til onkelen til Rein for å få noko til å hjelpe jenta. På veg heim blir dei angripne av røvarane men vinn. Dei kjem seg tilbake, og om ikkje lenge kjem onkelen til Rein p på besøk. Dagen etter vaknar dei og ser at nabogarden brenn, og drar for å hjelpe. Dei finn ut at garden blir teken av røvarane, og dei tar ein av dei til fange. I tillegg døyr Eik i dette slaget. Etter dette finn Rein ut at det ikkje er trygt å bu på garden lengre, og blir med onkelen til garden hans, Skar. Dei dreg vidare, og får samla alle bøndene i fjorden til eit ting. Her blir dei einige om å prøve å drepe røvarane. Dei dreg på tokt, og drep alle dei møtar, men dei opplever store tap.
Dette er andre boka av fire i serien om Rein Lodinsson.
Eg synes frå denne boka at serien verkar god, og kjem til å lese dei andre bøkene i serien. Boka anbefalast på det sterkaste.
Morten Aabelvik
SvarSlettEg les boka ”fem dagar, fire netter”, den er skriven av Finn Øglænd og ble given ut av det norske samlaget i 1998.
Steins foreldre har reist på kva dei kallar sin andre bryllaupstur med folkevognsbussen, ut i verda for å realisere ungdomsdraumane sine. Dei skal vere borte i fleire månader. Stein skal vere aleine heime og blir passet på av sin gamle tante Anna som kommer innom nå og da. Ho døyr av eit hjarteinfarkt så Stein må passe seg sjølv. På bursdagen sin har Stein 3 ønskar, det første er å stikke av med Siv Merethe, det andre er å vise motet sitt, men då må det dukke opp ein situasjon som eignar seg. Det siste er å få kysse Siv Merethe, noko ho meinar skal skje spontant. Dei ringar læraren sin og får gyldig fråvær i eit par dagar. Så drar dei ut i verda for å bli vaksne.
eg skal ikkje skryte på boka ufortjent god omtale, så langt har den vore helt ok.
Eg les samme bok som Christer, "hotell Tordenskjold".
SvarSlettChrister har jo skrevet ein del om boka så ikkje mye vits gjenta det han allereie har skrivd
men kan jo seie at det andre drapet er av ei ung kvinne funnen i ein silo på Trøndelagskysten.
Når menneskjene som etterforskar/snokar rundt drapet hennar plutseleg døyr og det viser seg å ha tilknytting til mordet på den Amerikanske ministeren, dä har vi grunnlaget for ein god kriminalroman. ;)
har kommet litt over halvvegs til nu og det virker som ein godt skreven bok, med mange drap allereie og ein spenning eg merker holder på å bygg seg opp, virker dette veldig lovande.
boka har vunnen pris for beste spenningsroman i aschehougs store krimbok konkurannse. forfattaren sjølv har vunnet fleire priser
Lasse
ANDREA H KNUTSEN
SvarSlettEg begynte jo på Nord og ned og var ganske skeptisk til boka men no som eg har komme lenger inn i boka må eg seie at han er veldig spennande. Spenninga har bara seg opp under veis. Det er på ein måta fleire små forteljingar som fletter seg litt inn i kvarandre og gir meir og meir meining jo meir eg leser.